En informasjonskløft kan defineres som «det skillet som finnes mellom to eller flere befolkningsgrupper eller sosiale lag med bakgrunn i at den ene gruppen vet noe den andre gruppen ikke vet, som gir den første gruppen et fortrinn i forhold til den andre.» (Wikipedia: Informasjonskløfter.) Det dreier seg altså om at informasjonen i verden er ulikt fordelt, og at noen derfor sitter på mer kunnskap enn andre. Dette kan ha mange årsaker, og evnen til å motta informasjon påvirkes blant annet av utdannelse, yrke, språkferdigheter og kultur. Det vil derfor ofte være mottakerens egenskaper som danner grunnlaget for hvor mye informasjon hver enkelt tilegner seg. Men tilgang på medier, økonomi og nødvendig infrastruktur spiller også en viktig rolle, særlig når en ser på forskjellene mellom ulike verdensdeler. Jeg synes derfor det er naturlig å skille mellom individuelle og strukturelle årsaker til informasjonskløfter.
Med bakgrunn i dette, dukker det opp noen aktuelle problemstillinger. Hvordan fordeler mediebruken seg på ulike befolkningsgrupper? Øker det jevnt, eller gir økt bruk også økte skiller? Hvilke målgrupper når de ulike mediene frem til? Hvordan kan mediene bidra til å spre informasjon i samfunn preget av analfabetisme, sensur, konflikt og liknende? Dette er spørsmål jeg vil forsøke å belyse i denne oppgaven.
En god innledning. Jeg liker fokuset ditt i starten, det åpner på en måte hele oppgava. Definisjonen er på plass og du tar opp på en utmerket måte hva det hele dreier seg om. Ikke minst er det viktig at du trekker fram eksempler som viser at du forstår nøkkelbegrepet. Fint at du trekker fram individuelle og strukturelle årsaker, det gir en spennende innfallsvinkel videre. Her har du mange interessante problemstillinger, unngå for mange og se om det er noen som hører sammen eller er overlappende.
SvarSlettBra tekst om informasjonskløfter. Lærte mykje nytt!
SvarSlettEi god innleiing. Du forklarar enkelt og godt kva oppgåva skal handle om.
Du formulerar setningane dine godt, noko som gjere at ein blir meir interessert i teksten. Du har med eksempel, noko som gjere teksten enda meir fagleg.
Avslutninga er eg litt usikker på. Kanskje du ikkje burde hatt så mange problemstillingar. Blir litt mykje, og ein kan fort miste fokuset. Men elles bra!
Alt i alt, ein solid tekst om informasjonskløfter.
Hei:)
SvarSlettMe frå Sogndal VGS har fått i oppgåve å kommentere på innlegga dykkar om "informasjonskløfter".
Du startar innlegget ditt med ei god innleiing, der du på ein god måte tek for deg det du ska ta opp i teksten din. Dette er bra - det viser at du har tenkt godt og grundig før du byrjar å skrive! Det at du har ein plan med skrivinga di er alltid eit godt teikn på at dette skal bli ein god tekst.
Vidare fortsetter du med å definere ordet "informasjonskløfter" i eit direkte sitat frå Wikipedia. Dette er ein god måte å få teksten til å blir litt ekstra levande. Det er veldig bra at du definerar ordet, så alle kan lese teksten og få noko ut av den. Du formulerar også setningane dine på ein god måte, noko som viser meg at du har mykje kunnskap om emnet.
Som ei avslutning på teksten din, har du skrive opp mange problemstillingar. Mitt tips til deg er at du konsentrerar deg om ei problemstilling, elles vil du berre få ekstremt mykje arbeid. Kanskje du kan bruke denne:
- Hvordan kan mediene bidra til å spre informasjon i samfunn preget av analfabetisme, sensur, konflikt og liknende?
Alt i alt har du skrive ein god start på ein artikkel om informasjonskløfter.
Lykke til i det vidare arbeidet:)